ARTIKKELANNONSE

Kliniske studier sikrer trygge legemidler

Nøye utprøving av legemidler sikrer at de medisinene vi tar, ikke er farlige. – Det vi kaller kliniske studier er betegnelsen på utprøving av medisiner på mennesker, etter at de er nøye utprøvd i laboratoriet og i dyreforsøk, forteller nordisk medisinsk direktør Tarje Bergdahl i Novartis.

Novartis, som har røtter som går helt tilbake til 1700-tallet, er i dag blant verdens ledende produsenter av innovative legemidler, legemidler innen de fleste sykdommer og kostnadseffektive generiske legemidler, det vil si legemidler der patentet har gått ut. Selskapet har lang erfaring med å bringe nye legemidler til markedet, og vi har tatt en prat med Tarje Bergdahl om hvordan utprøvingen foregår.

 

– Kliniske studier, eller utprøvende behandling som det også kalles, er forsøk som tar sikte på å teste effekten av legemidler på mennesker, forklarer Bergdahl. – I denne fasen er vi ofte ute etter svar på spørsmål om hvor godt pasienten tåler behandlingen og ikke minst hvilken effekt legemiddelet har over tid og med hvilken dose, sier han.

 

I forkant av kliniske studier har produsenten foretatt det som kalles prekliniske studier, det vil altså si studier av legemiddelet som utføres i et laboratorium.

 

– Når det gjelder prekliniske studier, har bransjen blitt mye flinkere enn tidligere til å forstå de substansene vi jobber med på et molekylært nivå, sier Bergdahl. – Det er i laboratoriet vi tester ut midlenes såkalte mode of action, det vil si hvordan substansen påvirker og stimulerer virkningsmekanismer som er sentral i ulike sykdommers forløp. Det gjør at klinisk utprøving i dag er mer presis enn tidligere, og den tar kortere tid. Et direkte resultat av dette er at vi kan klare oss med færre pasienter i kliniske studier enn tidligere. Og kanskje enda viktigere, at det går raskere å få behandlingen til pasientene, sier han.

 

Kliniske studier gjøres typisk i flere faser. I fase 1 er det ofte bivirkninger som skal utprøves, og slike studier foregår med frivillige og friske forsøkspersoner. I fase 2 gjøres de første randomiserte studiene, med pasienter som deltakere – også disse naturligvis frivillig.

 

– At en studie er randomisert, betyr i all enkelhet at det er tilfeldig hvilke pasienter som får den utprøvende behandlingen og hvilke som får standard behandling. I tillegg vet hverken legene eller pasienten om de får det ene eller andre, sier Bergdahl. – På den måten kan vi være sikre på at de effektene vi observerer, ikke stammer fra forventninger eller på annen måte blir påvirket av deltakerne, sier han. I fase 3 utprøves middelet på større pasientpopulasjoner.

 

– Den raske utprøvingen og godkjenningen av covid-vaksinen er et talende eksempel på at vi dag kommer hurtigere frem til resultater av kliniske studier. Det handler i stor grad om bedre preklinisk forståelse av substansene. Da vil også de kliniske studiene kunne gjennomføres fortere.

 

Når legemiddelet godkjennes, er det på grunnlag av data fra både de prekliniske såvel som de kliniske dataene. Fase 3-studiene i den større pasientpopulasjonen er imidlertid viktigst. Da er det vist å være sikkert – men i svært sjeldne tilfeller kan det fortsatt gi uventede bivirkninger.

 

– Hvis en bivirkning for eksempel oppstår i ett av 100 000 tilfeller, vil det først kunne oppdages ved bivirkningsovervåking i hele befolkningen. Det er også en av grunnene til at vi driver slik overvåking, sier Bergdahl. – Dessuten ligger det alltid en risiko-nytte-analyse i bunn. Når det besluttet at en koronavaksine ikke skal benyttes i Norge, var det fordi risikoen for bivirkninger ble vurdert som for stor i en norsk kontekst. I en annen befolking med større risiko for sykdom og død, kunne den vurderingen blitt en annen, sier han.

 

Blant Novartis’ egne kliniske gjennombrudd er såkalt CAR-T-behandling av flere former for kreft. Dette er en terapiform der pasientens T-celler, som er en sentral komponent i immunforsvaret, blir tatt ut av kroppen og injisert med en gensekvens som gjenkjenner kreftcellene. Slik manipuleres T-cellene til å gjenkjenne og angripe bestemte kreftceller når de igjen settes tilbake i pasientens blodbane.

 

– Dette er en helt ny tilnærming til behandling, sier Bergdahl. – Denne terapiformen ble først benyttet på akutt lymfatisk leukemi i en sen del av sykdomsforløpet hvor det ikke finnes andre behandlingsmuligheter, som er en form for blodkreft som ofte rammer barn.

 

Samtidig er det en teknologi som har krevd enorme ressurser å utvikle, og som fortsatt krever spesialkompetanse hos de sykehusene som skal benytte den. I Norge er det Rikshospitalet og Radiumhospitalet som utfører denne behandlingen. Disse sykehusene var også sentrale i den spennende utprøvingsfasen, forteller Bergdahl.

 

– Ett av seks sentre i Europa som sto for utprøving av teknologien lå i Norge. Da vi satte i gang med studiene, stilte sykehusene, myndighetene og klinikerne velvillig opp. Vi opplevde resultatet som  et gjennombrudd, sier Bergdahl.

 

Som også kan fortelle at Norge er et takknemlig land å drive kliniske studier i. Både leger, myndigheter og pasienter ønsker å delta.

 

– Noen ganger er utprøvende behandling siste utvei for enkelte pasientgrupper, som da kan dra nytte av mulighetene deltakelse i studier gir for å bli bedre. Det er svært viktig at deltakelse er basert på frivillighet , samtidig er vi takknemlige for å få anledning til å prøve ut medisiner som kan bedre og potensielt redde mange liv i fremtiden, sier han.