Karita Bekkemellem er administrerende direktør i LMI.
Foto: Humana

Legemiddelindustrien er viktig for Norge og verden

Med ca. 4000 ansatte og en årlig omsetning på 39 milliarder kroner representerer legemiddelindustrien store samfunnsmessige verdier. – Viktigst er likevel at vi hver eneste dag bidrar til å redde liv, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i LMI– bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.

Det er en inspirert og offensiv direktør som møter til intervju denne augustdagen. Den tidligere statsråden og stortingspolitikeren har hatt stillingen i LMI siden 2009, og opplever sterkt økende interesse og anerkjennelse for den viktige jobben industrien gjør for samfunnet.

– Pandemien har nok bidratt til økt fokus på industrien og viktigheten av det vi driver med, sier hun.

– Det at man klarte å få frem effektive vaksiner med få bivirkninger så raskt, har antakelig bidratt til å redde flere millioner liv. Vi kan bare spekulere på hvor mange, sier hun.

Mens vi snakker om Covid 19-vaksinen – er den egentlig dyr, og hvorfor kan ikke industrien bare lette på patentene, eller på andre måter sørge for en mer rettferdig global vaksinedekning?

– Aller først: Ingen, heller ikke legemiddelindustrien, er uenige i at tilgangen til koronavaksiner er urettferdig globalt fordelt. Problemet er at alle selvsagt vil ha vaksinedoser, men samtidig er det bare noen håndfull selskaper i verden som har kompetansen til å få frem, produsere og distribuere disse vaksinene. Hva skal man da gjøre? spør hun retorisk.

 

Patentheving ikke veien å gå

For mens industrien kontrollerer og kvalitetssikrer produksjon og distribusjon, kan den ikke organisere kjøperne. Om industrien hadde gjort det, ville det vært ulovlig samarbeid. Når det gjelder heving av patentet, er heller ikke det så enkelt som det høres ut. En patentheving vil ikke føre til flere vaksinedoser, men kan i stedet være til hinder for videre forskning og utvikling og dermed gjøre oss sårbare for nye varianter av viruset og fremtidige pandemier. Å oppgi patenter kan også bidra til å forstyrre den viktige tilgangen til råmaterialer, og dermed forsinke vaksineproduksjonen.

Det er åpenbart viktig å sørge for en så bred global vaksinedekning som mulig, men det å slippe løs patentet er ikke veien å gå, mener LMI og Bekkemellem.

– Pfizer-vaksinen har alene ca. 280 komponenter som må leveres i store kvanta og nøyaktig kvalitet. Dersom vi åpner opp for at flere forskjellige aktører skal inn på det samme markedet og forhandle om disse råvarene, er det en åpenbar risiko for at det oppstår flaksehalser som bremser vaksineproduksjonen totalt sett. Et frislipp vil føre til at produktene som lages av andre ikke-sertifiserte produsenter ikke kan kvalitetssikres av de nødvendige myndighetene. Det vil bli stor konkurranse på råvarer, noe som igjen vil ødelegge for de som produserer godkjente vaksiner. Da snakker vi om for hele verden, understreker hun.

– Å åpne for produksjon utenfor det etablerte systemet for kvalitetskontroll, sertifiseringsordninger og ikke minst verifisering i transportleddet ville blant annet økt risikoen for å få falske vaksiner i omløp, sier hun.

– Risikoen er stor for at disse falske vaksinene vil ende i land som oppheving av patentet var ment å støtte, sier hun.

Økt produksjonskapasitet i trygge og velegnede fabrikker er veien å gå, mener Bekkemellem. Arbeidet med å øke produksjonskapasiteten er allerede i gang, og Bekkemellem etterlyser konstruktivt samarbeid i stedet for beskyldninger om grådighet mot en industri som jobber på høygir for å stanse pandemien.

 

Samarbeid er nødvendig

– Poenget er å samarbeide for økt produksjonskapasitet under betryggende forhold, i kombinasjon med gode systemer for å sørge for mer rettferdig global fordeling. Dette krever samarbeid og åpenhet. Eksempler på dette ser vi både i en lang rekke samarbeid mellom vaksineselskap for å utnytte all ledig kapasitet, og for eksempel i en ny avtale som er gjort mellom Pfizer og et selskap i Sør-Afrika om lisensbasert produksjon av vaksiner for det afrikanske markedet, sier hun.

– Men det er fremdeles for kostbart for mange land?

– AstraZeneka selger ikke for profitt under pandemien, og Pfizer selger uten profitt til mellom- og lavinntektsland. Norge betaler omtrent det samme for en vaksinedose som en togtur fra Oslo til Moss, altså ikke ekstremt mye. Uansett synes LMI at det er fair at rike land som Norge tar kostnaden på vegne av land som er verre stilt, sier Bekkemellem. Hun understreker også at det er store summer som investeres, ofte med lang horisont.

– Det tar i snitt 12 år og koster store summer å utvikle et nytt, innovativt legemiddel. Mellom 2000 og 2010 kostet det i snitt 15 milliarder å bringe ett legemiddel fra forskning til godkjenning, samtidig som det bare er omtrent 1 av 1000 forskningsløp som lykkes hele veien. Det er med andre ord svært krevende, både økonomisk og faglig. Samtidig må man også se på verdien et legemiddel gir til samfunnet. Viktigheten av å vaksinere bort en global pandemi eller kurere forferdelige sykdommer gir en enorm verdi til samfunn og pasienter sier Bekkemellem.

Også rike land som Norge unnlater å benytte tilgjengelige medisiner mot sjeldne lidelser, av økonomiske årsaker. LMI og Bekkemellem er kritiske til dagens praksis.

 

Vil ha nytt syn på legemiddelbehandling

– Vi kan bruke sjeldne sykdommer som et eksempel. Mange av disse sykdommene er kroniske, genetiske sykdommer, og mange av dem er dessverre forbundet med tidligere død. Det å følge opp et barn med en sjelden diagnose koster samfunnet mange titalls millioner kroner, i tillegg til kostnadene forbundet med foreldres fravær fra arbeid. Samfunnsgevinsten som kan oppnås hvis dette barnet i stedet får effektiv behandling som kan redusere symptomer eller til og med kurere sykdommen, er enorme – vi ser dette allerede nå, men fremover, med nye, personlig tilpassete legemidler, vil dette potensialet øke, påpeker Bekkemellem.

– Disse legemidlene vil helt sikkert utfordre våre vante forestillinger om kostnader til medisinbruk. Men selv om vi ser bort fra det moralske aspektet, vår plikt til å redde liv, vil slik behandling også være lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Investeringen vil lønne seg på sikt, sier hun.

– Det handler dypest sett om hvilke ambisjoner vi skal ha for helsevesenet. Ny teknologi vil gjøre dagens beslutningsmodeller utdaterte, mener hun.

– Nye, tilpassete behandlingsformer vil utvilsomt utfordre oss i fremtiden, og vi tror og håper kost–nytte-systemet som benyttes i dag vil bli kraftig revidert, sier hun.

 

Stort potensial i Norge

Karita Bekkemellem mener potensialet for en større legemiddelindustri i Norge, er stort.  Både i et beredskapsperspektiv og rent økonomisk vil det være en fordel å utnytte Norges mulighet som et høykompetanseland bedre.

– Vi ønsker vekst, og det gjelder hele verdikjeden. Norge er blant de ledende i verden på innovative kreftbehandlingsformer, og har mye god forskning. Skal vi vokse i hele verdikjeden og tiltrekke oss de store aktørene, må myndighetene bidra til å legge forholdene til rette. I dag går investeringer til andre land fordi vi ikke vil ta i bruk medisinsk innovasjon. Det er en helhet, og vi er beredt til å samarbeide tett med myndighetene for å skape forutsetninger for en modernisert tilnærming til legemidler og legemiddelindustrien, sier Karita Bekkemellem.

– Det er spennende tider, og vi må tro at pandemien også medfører noe positivt ved å skape en dugnadstankegang. Vi må løfte sammen, ingen vil klare dette alene, avslutter hun.

Legemiddelindustrien i Norge

  • Omtrent 4000 ansatte
  • Omsetter for ca. 39 mrd.
  • Eksporterer for ca. 20 mrd.
  • 11 selskaper som driver med produksjon. Norge er i tillegg verdensledende på fiskevaksiner
  • Siden 2004 har industrien vokst med ca. 4,5 mrd. i året – legemidler og diagnostikk står for to tredeler av verdiskapingen i norsk helsenæring
Det er fair at rike land som Norge tar kostnaden på vegne av land som er verre stilt.