Vaccibody

– et norsk teknologieventyr

Da Agnete B. Fredriksen tok doktorgraden i immunologi ved Rikshospitalet i 2002, bestemte hun seg for å gjøre et forsøk på å kommersialisere funnene. 20 år etter er Vaccibody verdt milliarder.

Den unge doktorgradsstudenten hadde forsket i professor Bjarne Bogens laboratorium, med mål om å finne frem til en vaksineteknologi som kunne benyttes i kreftvaksiner og vaksiner mot infeksjoner. Sammen med professor Bogen og professor Inger Sandlie ble Fredriksen medoppfinner i patentet som nå ligger til grunn for Vaccibodys internasjonale suksess.

– 1. oktober inngikk vi en lisensavtale med Genentech, et datterselskap av legemiddelgiganten Roche. Verdien av avtalen er på 6,7 milliarder kroner, og gjør oss i stand til å drive videre på et helt annet nivå enn til nå, forteller Fredriksen.

– Det er en fantastisk følelse av å endelig bli tatt opp i det gode selskap etter mange år med hardt arbeid, sier hun. I dag har hun tittelen Chief Innovation & Strategy Officer i selskapet, som teller over 100 ansatte fra 20 nasjoner.

 

I bunnen av Vaccibodys vaksineteknologi ligger en metode der elementer fra minst tre ulike proteiner blir kombinert til ett protein. Og dette proteinet gjør vaksinene både mer effektive, og mer treffsikre.

– Alle vaksiner inneholder noe som er hentet fra det sykdomsfremkallende, for eksempel den berømte spiken på corona-viruset, forteller Fredriksen.

– Det er et element immunforsvaret gjenkjenner og som vaksiner leverer for å trene kroppen opp til å angripe, og de fleste vaksiner har bare denne delen, forklarer hun.

Vaccibodys vaksinepattform legger til to funksjoner. Et stukturprotein som gjør at vaksinen produserer en dobling av den molekylstrukturen som immunforsvaret skal se etter, og en målstyringsenhet, som sørger for at antigenet i vaksinen blir levert til de riktige celler i kroppen og derfor trigger immunforsvaret på en optimal måte.

– Vi benytter oss av proteiner i målstyringsenheten som har som normal funksjon  å tiltrekke seg immunforsvarsceller og binde seg til overflaten av dem. Det trigger cellen til aktivitet, og får den til å bryte ned vaksinen i mindre deler og «vise dem frem» til immunforsvaret på en optimal måte, forklarer Fredriksen.

Resultatet er kort sagt en vaksine som tas opp og virker bedre enn dagens vaksineteknologi. Det er viktig at strukturen inkludert målstyringsdelen av vaksinen kan benyttes i alle typer vaksine – mRNA, viral vektorvaksine og DNA-baserte vaksiner.

 

Per i dag har Vaccibody tre konkrete vaksiner under utprøving, to kreftvaksiner og en andregenerasjons covid-vaksine som, hvis den blir godkjent forhåpentligvis vil kunne

virke mot fremtidige mutasjoner av korona-viruset. Lengst har selskapet kommet med en vaksine mot livmorhalskreft.

– Med denne vaksinen trigger vi immunforsvaret til å angripe celler som er infisert av HPV-viruset, som er seksuelt overførbart og kan skape kreft i blant annet livmorhals, hode -og hals, forteller Fredriksen.

– Over tid endrer viruset cellene som er infisert til kreftceller, og vaksinen er laget for å angripe nettopp disse cellene, sier hun. Etter en vellykket første studie  er vaksinen nå i fase 2, der den prøves ut på pasienter med alvorlig livmorhalskreft. De første resultatene var oppmuntrende, forteller Fredriksen.

– Alt tyder så langt på at dette er en trygg vaksine med svært få bivirkninger sier hun.

– Vi har valgt å lage dette som en DNA-vaksine, som er den typen som har færrest bivirkninger og mange produksjonsfordeler. Våre foreløpige data tilsier at vaksinen fungerer slik vi ønsker den skal.

 

I 2015, med sju ansatte, satte Vaccibody i gang med utviklingen av en helt persontilpasset kreftvaksine. Teknologien består i at man tar biopsier (celleprøver) fra kreftpasienter og sekvenserer arvestoffet i cellene. På den måten kan man finne ut nøyaktig hvilke gensekvenser som uttrykker kreftspesifikke mutasjoner, og vaksinen kan da designes slik at den angriper celler med nettopp disse mutasjonene.

– Dette er en fullstendig skreddersydd kreftvaksine som vil være nøyaktig tilpasset hver enkelt pasient. Vi jobber også med å gjøre, effektiv og billig, slik at denne teknologien kan bli tilgjengelig for så mange som mulig, sier Fredriksen.

– Mange eksisterende immunterapier er gode, men ingen er så spesifikke og har så bredt potensiale som kreftvaksiner, legger hun til.

Nettopp derfor er avtalen med Genentech så viktig. Selskapet er verdensledende på individuell kreftterapi, og derfor en perfekt partner for Vaccibody.

– Det er nesten litt uvirkelig. Genentech og den anerkjente gruppen til Ira Mellman, som leder forskningen på kreft i selskapet, kunne velge blant alle verdens teknologier, og så valgte de oss. Det gir en grunnleggende trygghet å vite at vi nå har ressurser til å følge opp utviklingen av vår vaksineteknologi sammen med et så kompetent miljø, sier Fredriksen.

Hun er stolt av det hun og teamet har fått til så langt, og ikke minst ambisiøs med tanke på fremtiden.

– Det har vært mange år med motstand og banking på dører. Overgangen til at vi nå møter stor interesse og dører som står på vidt gap, er stor. Samarbeidet med Genentech er noe vi kommer til å lære utrolig mye av, og det kommer de til også, smiler hun.

 

Vaccibody har også inngått avtale med Adaptive Biotechnologies, et selskap som driver med såkalt diagnostikk og immunmonitorering etter sykdom eller vaksinering. Det betyr at de kontinuerlig arbeider med å kartlegge akkurat hva tusener av pasienter reagerer på ved sykdom eller etter en vaksine. Nyttig kunnskap for et selskap som ligger helt i tet når det gjelder utvikling av ny vaksineteknologi.

– Det er også et ekstremt spennende samarbeid som vil gi oss mye verdifull kunnskap i årene som kommer, sier Agnete Fredriksen.

– Nå er vi i posisjon til å skape store resultater innen vaksinefeltet.

Dette er en fullstendig skreddersydd kreftvaksine som vil være nøyaktig tilpasset hver enkelt pasient.