ARTIKKELANNONSE

Voksenvaksinasjon vil bedre folkehelsen

Et vaksinasjonsprogram for voksne vil bidra til bedre folkehelse. Det er faglig og tverrpolitisk enighet om viktigheten av et slikt program i Norge, men det er uklart hvordan og hvor raskt en innføring bør skje. Covid-19-pandemien og økt kunnskap om sammenheng mellom infeksjoner og andre sykdommer aktualiserer tematikken, mener legemiddelfirmaet GlaxoSmithkline (GSK).

– Vi er vant til at alle barn blir vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Selv om myndighetene anbefaler flere vaksiner til voksne, er det ikke noe systematisk program for å sikre at befolkningen får nødvendige vaksiner gjennom hele livet.  Et slikt program vil gi helsegevinster og være gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Line Storesund Rondan, farmasøyt og ansvarlig for myndighetskontakt og kommunikasjon i GSK.

Et voksenvaksinasjonsprogram vil føre til at anbefalingene i større grad følges. Et offentlig finansiert program vil også føre til et mer likeverdig vaksinetilbud, uavhengig av den enkeltes kunnskap, sosioøkonomiske status eller hvor i landet man bor. Norske myndigheter har i mange år arbeidet med innføring av et voksenvaksinasjonsprogram, og saken ligger nå hos Helse- og omsorgsdepartmentet.

–  Behovet for et systematisk vaksinasjonsprogram også for voksne er aktualisert av covid-19-pandemien, som har vist viktigheten av vaksinasjon, både for den enkelte og for samfunnet. Å sørge for at befolkningen i alle aldersgrupper har god tilgang til vaksiner, er god helseberedskap. Med økende andel eldre i årene som kommer, håper vi den nye regjeringen vil prioritere forebygging og gå fra ord til handling, sier Rondan.

 

Med alderen svekkes immunforsvaret, og  virker forenklet sagt – virker dårligere, akkurat som andre kroppsfunksjoner nedsettes med stigende alder. Generelt sett har man derfor økt risiko for sykdom og alvorlig forløp med alderen. Immunforsvaret er normalt redusert allerede ved 50-60-års alder, men det er stor variasjon fra person til person. Et svekket immunforsvar er også utfordrende når man skal utvikle effektive vaksiner, fordi man er avhengig av en god immunrespons for å få effekt. Derfor ønsker GSK enda mer kunnskap om endringer i immunforsvaret med alder, hvordan vaksineeffekten påvirkes, og hvordan vi kan øke effekten av vaksiner hos voksne.

 

Endret immunrespons med alder er også relevant fordi forskning viser en sammenheng mellom infeksjoner og ikke-smittsomme sykdommer, eksempelvis hjerteinfarkt og slag, sier Rondan. En mulig forklaring er at infeksjoner kan føre til betennelser som igjen kan fremskynde utviklingen av eksempelvis blodpropp. Det pågår forskning for å forstå sammenhengen bedre, og for å se hva vaksinasjon av voksne betyr for forekomsten av andre sykdommer.

Dette er forskning som aktualiseres av en tydelig demografisk utvikling mot en mer aldrende befolkning. Det er mange faktorer som påvirker hvor friske vi holder oss med alderen, og vaksiner er nok undervurdert i denne sammenheng. Bedre folkehelse i den eldre delen av befolkningen vil bidra til et bærekraftig samfunn der mindre ressurser vil være nødvendig for å behandle sykdom, og flere kan stå i jobb lenger. Dessuten kan et voksenvaksinasjonsprogram være viktig i kampen mot antibiotikaresistens.

– Det er så enkelt at om færre blir syke, vil behovet for å benytte antibiotika reduseres, påpeker Rondan.

 

Covid-19-pandemien er nok ikke siste gang vi vil stå overfor nye bakterier og virus. Vil et vaksinasjonsprogram for voksne bidra til en mer robust befolkning?

– Vi kan ikke si noe om hva slags patogener vi vil stå overfor i fremtiden, men på generelt grunnlag vil en vaksinert befolkning redusere belastningen på helsesystement og derfor gjøre samfunnet mer robust i møte med nye helseutfordringer. I tillegg vil det være en stor fordel å ha en infrastruktur og et system på plass når nye vaksiner skal gis til store deler av befolkningen, sier Rondan.

Mange mener at det beste er å oppnå immunitet mot sykdom ganske enkelt ved å bli smittet av den?

– Det du da overser, er skaden sykdommen kan påføre kroppen. Mange er ikke klar over at infeksjonssykdommer kan ha følgeskader. Hensikten med vaksiner er å skape immunrespons, uten sykdommens skadevirkninger, sier Rondan.